Folka, dyra og landskapet

Det var artsmangfoldet i kulturlandskapet som gjorde det mulig for folk å overleve i landet. Kulturlandskapet vårt har blitt til gjennom folk og husdyrs nærvær i naturen gjennom flere tusen år. Skal dette landskapet tas vare på for framtida, er vi avhengige av aktiv skjøtsel og at husdyrdrift og beitebruk fortsetter.

Uten beitedyr vil landskapet vil gro igjen, noe vi allerede ser. Det meste jordbruksarealet er fortsatt i drift, men lauvkjerr vokser fritt i jordekantene, gamle beiter gror igjen, og på de gamle setervangene har tjukk granskog tatt igjen arealene der det tidligere var næringsrikt og urterikt gras til beite og slått.

Anno museum Kongsvingerregionen har ansvar for to viktige landskap i distriktet vårt: Oppistun Børli i Eidskog og Skålbergsætra, Odalstunets museumsseter i Nord-Odal. Hvorfor holder museet på med disse krevende oppgavene bortsatt fra å skape trivsel?

Samtalen er en del av museumsprosjektet i Innlandet «Eit skigardsdele» og har blitt arrangert to ganger tidligere i år, i Aamodtgården i Kongsvinger og på Nord-Odal bibliotek.

Anna Blix er biolog, og skriver om samspillet mellom menneske og natur, om evolusjon og om klimaendringer, naturtap og miljøpolitikk. Ho er en solid formidler og skribent med fast spalte "Naturligvis" i Klassekampen på niende året. Hun har mellom annet skrevet boka «En hyllest til sauen. Fortellinga om det lille dyret som bygde landet». Boka er for alle som er interessert i landbruk, men kanskje ikke vet hva en fôreining er. For de som er opptatt av bærekraft, for de som strikker, for de som spiser mat, og for de som liker ulv - eller hater den.